G14.1: Liten bølgedal for laget

Denne uken har vi spilt to kamper i G14 1. divisjon, og noe overraskende har det altså endt med to tap. Overraskende i den forstand at vi har et godt overtak i banespillet i begge kamper, men vi sliter med å skape nok store sjanser mot lag som forsvarer seg godt.

Onsdag ble vi kontret i senk av et hardtarbeidende Fornebu som lå lavt og kompakt sentralt i banen. Få initiativ inn bak deres bakre ledd gjorde det relativt enkelt for motstander å forholde seg til spillet som stort sett foregikk foran dem. Selv om vi hadde våre muligheter, og eide ballen i lange perioder med mye trekk innad i laget, ble vi hardt straffet når bruddet først kom.

Vi har pratet litt om dette med gruppen, men litt av feilen onsdag må vi trenere ta på oss. Det stod nemlig ikke på innsatsen, eller viljen til å løpe. Det var rett og slett taktisk bom både offensivt og defensivt som førte til tapet denne gangen. Vi ble straffet, og det med vår egen medisin!

Mange husker nok hvordan vi forsvarte oss mot lag i G14 serien i fjor. Mye av samme oppskriften med stor løpskraft, tette avstander og gode på overganger. Den store forskjellen mellom dagens Fornebu og fjorårets Lyn lå først og fremst i at fjorårets Lyn stort sett alltid presset høyt i banen, mens Fornebu lå lavt og ventet på oss.

Så hvordan skal vi løse denne utfordringen?

Det er enkle grep som kan løse angrepsspillet mot lag som forsvarer seg slik Fornebu gjorde onsdag.
- Vi må ikke blottlegge oss fullstendig i bearbeidelsen av motstander.
* Begge backer kan ikke ligge på utsiden av motstanders kanter og høyt i banen.
* De to dype må holde balanse i større grad, til vi har passert motstanders midtbane.
Veien til mål blir kortere for motstanders kanter enn for våre backer, og tilsvarende for alle de tre sentrale til motstander kontra vår mellomromsspiller og den av de to dype som har trukket opp i banen. Dermed blir vi kontret på med nesten 6 vs 3.

- Konsentrert og godt keeperspill / forsvarsspill:
* La oss være ærlig: Et par av målene luker vi vekk med et normalt konsentrert og godt keeperspill :) Vi har en fantastisk keeper i mål, som har reddet oss i utallige kamper mot langt bedre motstand. Denne gangen var keeper i likhet med resten av laget, litt under pari.
* Samtidig er vi ikke på alerten når vi har ball i eget lag. Et godt forsvarsspill tar høyde for potensielle brudd, og sørger for god balanse FØR balltap. Her slurvet vi grovt onsdag (jf. også forrige punkt om utgangsposisjoner ved bearbeidelse).

- Vi må ha flere som truer inn bak motstanders bakre ledd:
* Begge kanter kan ikke trekke inn i mellomrom samtidig hvis spiss ikke er på tur igjennom, eller backer holder bredde.
* Stikkord som motsatte bevegelser, kryssløp og vilje til å dra igjennom er viktig.

- Høyere tempo i spillet vårt:
* Færre touch, og hardere pasninger.

Vi runder av den korte analysen med å gratulere Fornebu med en meget godt gjennomført kamp. Morsomt å se hvor godt de traff med sin inngang til kampen. Noen ganger gjør motstanderen deg dårlig, dette var en slik gang.
Så er jeg ganske trygg på at vi kan gi dem større problemer ved neste møte.

Første omgang mot Fornebu: https://www.youtube.com/watch?v=ZcqyyM2DEWQ
Andre omgang mot Fornebu: https://www.youtube.com/watch?v=mRnoFLmPsQc

Så var det VIF lørdag da...

Her står vi høyt fra start, og igjen er det ikke løpskraft det er mangel på. Viljen til å presse og å vinne igjen ballen er en av våre største styrker. Men duellkraften må opp mange hakk når vi først er i duellene, samtidig som vi reagerer hakket for sent flere ganger, som igjen betyr at vi ikke rekker å komme tett nok oppi før ballen blir spilt videre.
Det er for mange baller som går forbi oss, eller som blir tapt fordi vi ikke står godt nok i duellene, og det ligger først og fremst på det mentale plan.

Igjen blir vi kontret i senk, først på 1-0 der vi som mot Fornebu står altfor bredt med backene våre, samtidig som vi gambler på duellen med en av to stoppere. Dette gir VIF et stort numerisk overtall sentralt i banen, og setter gjenværende stopper i en kinkig situasjon.

Deretter er det et altfor enkelt cornermål som settes inn. Jf. punktene mot Fornebu ser vi igjen hvor hardt straffet en kan bli av bare et lite ukonsentrert øyeblikk i forsvar.

3-1 kommer på ny kontring der vi rett og slett blir løpt fra. Slike mål er jeg ikke så bekymret for. Individuell fysikk kommer med alderen, og på dette nivået er det store forskjeller i fysikken. Vi har mange født sent på året og som derfor ikke er mange dager/måneder eldre enn mange 2003-spillere, og vil nok oppleve at vi får bedre betalt for dette i 2017 enn i 2016. Av dagens stall er det hele 11 spillere som er født andre halvår, mens tre av de som er født første halvår er spillere født 2003 og 2004.

Se høydepunktene mot VIF under:

Hvorfor gikk det galt mot VIF?

Først: Vi gjør mye bra i begge kamper, men vi sliter med å score mål. Kanskje mangler vi litt ekstremferdighet i form av fart og fysikk, kanskje har vi for få med krutt i støvlene osv, men i banespill er det faktisk mye bra. Men skal vi likevel driste oss til å si at det også er ting som må gjøres bedre, så kan vi bruke noen av de samme stikkordene som mot Fornebu:
- Bedre balanse når vi angriper for å unngå kontringer i mot.
- Variasjon i bevegelser på topp (flere må true inn bak, motsatte bevegelser etc)
- Oftere færre touch - variasjon er stikkordet

I tillegg til de nevnte punktene både fra onsdag og lørdag, er det også verdt å nevne at vi har en del spillere ute for tiden, enten det er sykdom, skader eller av andre årsaker. Samtidig har vi to lag vi rullerer spillere på, som betyr at vi sjelden (les: aldri) starter med samme startoppstilling, som kan gjøre det vanskelig å finne de gode relasjonene igjen og igjen, slik vi kanskje så i for eksempel Gothia Cup.

Alt dette er ting jeg ikke er veldig bekymret for. Alle gode lag har sine bølgedaler, og er det noe positivt i dette, så er det at man også lærer mye av å ikke lykkes alltid. Det fører til evaluering, og ny fremgang. Spesielt om en evner å se hvilke grep som må gjøres for å snu en bølgedal.
Personlig er jeg bygget slik at jeg alltid vil revansjere meg. Jeg liker ikke å tape, men det er heller ingen krise å tape. Men når tapet først kommer, så er jeg keen på å slå tilbake. Første mulighet er KFUM neste lørdag, årets tøffeste kamp. Kanskje får vi revansje der, kanskje må vi vente enda lenger, men vi skal i alle fall være bedre forberedt enn hva vi var onsdag og lørdag.

Veien er lang - den blir litt kortere om vi går den sammen.