Lyn var i sving nærmest overalt i forbindelse med helgens to cupfinaler.

'Alle' skulle ha pølse og brus under cupfinalen

Aalesund har tatt beslag i Rådhusplassen denne helgen og holder det gående fra fredag kveld og inn i de tidlige timer søndag. Inne fra et middels og et svært telt, høres musikk og sang.

Idet jeg entrer det største teltet blir jeg møtt av en tjukk eim av alkohol og sterke kroppslukter. Fra scenen spilles supportersanger. Jeg anstrenger meg ikke nevneverdig for å få med meg teksten. Støynivået er mer enn akseptabelt, men luften er klar nok til at jeg tydelig ser en haug med lynspillere bak baren.

En øl, takk

- Vi selger øl, vin, cider og mineralvann, sier Mads Dahm, høyt nok til å overdøve skrik og skrål, og legger til at det også går en del chilli- og peanøtter.

Lyn ble for en drøy uke siden forespurt om å ta salget i dette teltet fredag og lørdag. Nå er over 20 lynspillere i sving, og på lørdagen vil enda flere være i aksjon, da med jente- og damespillere bak baren.

Røyken på scenen er oransje, og flere skjerf har allerede funnet veien fra hals til rundt hodet, med fortsatt halvannen time igjen til midnatt.

Mads Dahm, som fluepapir på en viss kategori av aalesundsupporterne (bilder tatt i løpet av en femminuttersperiode)

Hvor lett er det å ta bestilling fra en godt beruset møring i dette bråket?

- Selv edru kan det i blant være vrient, sier Torbjørn Melhuus, men forteller at oppgaven er overkommelig. En finger i været, helst pekefingeren, betyr jo som kjent en halvliter, så med et minimum av kommunikasjon går det greit.

Venstre bilde: René Reyes (t.h.), like konsentrert som når han spiller på A-laget

Hva med musikken fra scenen, Torbjørn, noe å legge under juletreet?

- Tvilsomt.

Det skal legges til at selv om konsumet var til dels høyt i teltet denne kvelden, var det en meget hyggelig og det vi må kunne kalle 'dannet' aalesundkontingent som fant tonen fredag kveld.

Jentene tok altså over regien bak baren på lørdag, men var også godt representert et annet sted, også det innendørs.

Under kvinnenes cupfinale i Telenor Arena på lørdag, er 22 lynjenter klare for å innta rollen som maskoter. Og ute på gresset år vi se hele tre tidligere lynspillere: Ingrid Buer Søndenå og Andrea Skjold Frøshaug på Røa og Caroline Graham Hansen, som blir norgesmester for Stabæk.

Lyn1896.no gir en oversikt over tidligere lynspilleres medaljesanking denne helgen.

Det blir etter hvert søndag morgen, enten om en har vært i telt eller ikke, og store masser beveger seg mot Ullevål stadion.

Det kribler nok litt i kroppen til både spillere og maskoter i minuttene før avspark

Ullevål stadion

Nede i kjellerens lille gymsal er 22 maskoter fra 2004-årgangen i full gang med oppvarmingen. De er ikledd draktene til enten Brann eller Aalesund, og spiller nå en liten kamp med innsats som ikke ligger tilbake for det vi vil se om en knapp times tid.

Selv om de alle er lynspillere, har det vært ytret enkelte sterke ønsker med tanke på hvilken drakt de skal bære. Resten av draktutdelingen har vært tilfeldig.

I randsonen står gutt nr 23 - dommeren. Vi tror han verken er Lyn-, Brann eller Aalesund-spiller, og oppfyller dermed kravet til nøytralitet.

- Flytt deg din gamle gubbe! Undertegnede står i veien, og blir påklistret denne betegnelsen for første gang i sitt 36 år lange liv.

Jeg rister av meg sjokket og spør en brannspiller hva som er det største med å være maskot i cupfinalen.

- At vi får gå ut på gressmatta, sier Erlend.

- Det er ikke så mange som får være med på dette, legger lagkompis Andreas til. Det har han så visst rett, idet en voksen herre samler guttene til en siste briefing.

- Hvem er du?, ropes det fra forsamlingen.

- Dere kan kalle meg "Bestefar Leif", svarer den dresskledde herren.

- Bestefaren min heter Leif!, utbryter en av guttene. Det er dagen for de store øyeblikk.

Salg i 23 kiosker

Lyn har som kjent også salget på Ullevål stadion i forbindelse med cupfinalen, samt seriekamper og landskamper. I dag er ca 150 lynforeldre og -utøvere i sving i de 23 kioskene på stadion.

Trine Alderin, koodrinator for salget på stadion, har full kontroll der hun står med headsett og skuer utover stadion.

Det er et voldsomt apparat som generer store inntekter til klubben.

- Mellom 6,5 og 7,5 millioner i årlig omsetning, sier Erik Sjetnan.

Gamst kjøper pølse og brus (f.v. Edvard, Anne og Erik)

Han står i kiosken øverst på Postbanken nærmest Cola-svingen, i det som må kunne kalles et stjernelag; Jørn Etholm, Just A. Henriksen, Anne Lyngstad og Edvard Stang. I hvert fall rutinerte, for ikke å forulempe de andre som gjør en stor innsats denne dagen.

Det var Foreldreforeningen som sørget for at Lyn fikk salget på Ullevål stadion, forteller Sjetnan. Foreningen ble stiftet på tampen av 1986, og på selve stiftelsesmøtet ble man enige om å ta ansvaret for denne dugnadsjobben. De hadde rett før møtet fått tilbud på 25 000 kroner for salget.

- Vi skjønte da at det lå en del penger i dette, forklarer Stang.

Det første året hadde de en omsetning på 80-90 000, mens man nå nesten har en tidobling.

Salgskontrakten med Ullevål stadion går ut i 2013, men man kan vanskelig se for seg at noen andre tar over når den tid kommer.

Vålerenga har fått prøve seg én gang, men det var ingen suksess. Lyn har erfaringen, apparatet og leverer hver gang. "Never change a winning" team har så visst legitimitet i enkelte tilfeller.

Cupfinale er cupfinale

Morten Gamst Pedersen, ikledd blåveis for anledningen, stiller seg i kø og har ordren klar når det er hans tur. Det går i pølse og brus, og på vei fra kiosken spør jeg ham hvem han holder med. Han hever begge colabegrene, så får hver enkelt tolke det som en vil.

Thor-Rune Haugens tydelige røst leser opp lagoppstillingene, og én og én løper maskotene ut på banen med skjerf over hodet, og danner en 4-4-2-formasjon på hver banehalvdel. Vi applauderer for de tidligere lynspillerne Diego Guastavino og ikke minst Hassan el Fakiri.

Maskotene på plass i 4-4-2-formasjon. De ser små ut fra øvre Postbank, og det er de jo også, relativt sett.

Ti minutter senere kommer de igjen ut på gressmatta, denne gangen hånd i hånd med de respektive spillerne på Brann og Aalesund.

Det er stille i kiosken, men om 45 minutter eksploderer det igjen.

Utenfor stadion sjangler enkelte brannsupportere. De har enten mistet billetten sin eller fått i seg for mye til å komme inn.

Det er cupfinale, det er kongen (og Jens), det er Lyn i sving.